Hjem | Artikler | Hva er forskuddsskatt?

Hva er forskuddsskatt?

Forskuddsskatt er kort fortalt en skatt man betaler på forskudd, ut fra antatt inntekt i løpet av et inntektsår. Det er kun næringsdrivende som betaler forskuddsskatt, og denne beregnes ut fra hva som er forventet overskudd i driftsåret. Dette er en ordning myndighetene i form av Skatteetaten har utarbeidet for å sikre innbetaling av skatt, av aktører som ikke har en arbeidsgiver å forholde seg til, som trekker og innbetaler skatten for dem. Hvilket bidrar til at myndighetene sikres at hele, eller deler av, inntektsskatten betales før årets skatteoppgjør foreligger.

Forfatter: Redaktør
Publisert: 26.07.23

For å falle inn under ordningen med forskuddsskatt forutsettes det at man har inntekt som skal beskattes ved siden av det ordinære systemet, som oftest i form av næringsdrift, enten som et enkeltpersonforetak eller som ansvarlig selskap (AS).

Forskuddsskatten beregnes vanligvis ut fra forrige års resultatregnskap, men er man nyetablert beregnes den ut fra budsjettert overskudd. Altså etter alle utgifter er trukket fra. Dette er noe enten innehaver eller økonomiansvarlig selv må søke Skatteetaten om, og det er også dem som beregner forskuddsskatten ut fra forventet inntekt. Det er ikke unormalt at forskuddsskatten settes forholdsvis høyt sammenlignet med alminnelig skatt, men dette er for at bedriften skal unngå å måtte betale restskatt. Det er ingenting i veien for at foretaket betaler ekstra forskuddsskatt, for på den måten selv sørge for at det blir innbetalt korrekt beløp. Dette skjer fortrinnsvis der en bedrift ser at det forventede overskuddet blir høyere enn først antatt. Eventuell for mye betalt forskuddsskatt tilbakebetales på normal vis når årsoppgjøret foreligger.

Ansvarlig selskap (AS) og enkeltpersonforetak innbetaler forskuddsskatt fire ganger i året. 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. Overholdes ikke disse fristene kan det ilegges straffeskatt og renter vil komme i tillegg. Det opereres også med dagsbøter, og i grove tilfeller kan myndighetene melde oppbud i bedriften, eller i verste fall begjære den konkurs. Derfor er det viktig med gode rutiner for dette allerede fra starten av, og det er imidlertid også viktig å merke seg at dersom man ikke betaler en av ratene, så forfaller de resterende samtidig. Hvilket betyr i praksis at dersom raten for 15. mai ikke blir betalt til tiden, så forfaller 15. september og 15. november også. Hvilket kan bli skjebnesvangert for en liten og kanskje nyetablert bedrift med stram økonomi i utgangspunktet.

I helt spesielle tilfeller kan myndighetene innvilge både betalingsutsettelse og avdragsordning på forskuddsskatten, noe man kunne se eksempler på under den nylige koronasituasjonen i Norge. Dette for å hjelpe nyetablerte i startfasen da mange opplevde at forventet og budsjetterte inntekter uteble. Det er også mulig å søke om en justering av forskuddsskatten dersom man ser budsjettet ikke lar seg gjennomføre, eller i tilfeller der andre uforutsette hendelser gjør at inntektene enten uteblir eller er begrenset i forhold til hva man først anslo.

Manglende innbetaling av forskuddsskatt og merverdiavgift er den hyppigste årsaken til at myndigheten velger å begjære en bedrift konkurs, noe som ofte vil ha dramatiske konsekvenser for den det gjelder. Har man et ansvarlig selskap (ANS) er man noe bedre stilt, men man kan likekevl risikere å bli stilt økonomisk ansvarlig dersom det er grov uforstand, eller direkte unndragelse, som ligger til grunn for dette. Er man enkeltpersonforetak er man selv 100% ansvarlig for dette, og en eventuell konkurs vil ikke bare ramme næringsvirksomheten, men også innehaveren personlig.

Hvilket kan ramme svært hardt med store økonomiske konsekvenser for vedkommende, da det ikke bare er bedriftens midler som inndras til fordel for statskassen, men også innehaverens personlige eiendeler av verdi, som for eksempel bil og fast eiendom, som vil kreves solgt for å dekke tapet eller den manglende innbetalingen av forskuddsskatt.